Amerikanske kirurger har vellykket testet gris nyretransplantasjon hos menneskelige pasienter
- Forskere festet nylig en gris nyre midlertidig til en menneskekropp og så den selv da den begynte å virke
- Det skal bemerkes at griser har vært det siste forskningsfokuset for å møte organmangelen
- Suksessen med transplantasjonen ble feiret bredt av mange mennesker, spesielt vitenskapsentusiaster og leger
Forskere er i feirende stemninger etter at et av deres lengste eksperimenter fungerte i deres favør.

Kilde: Getty Images
Gris til menneskelige organer
YEN.com.gh har lært at en rekke forskere nylig festet en gris nyre til en menneskekropp midlertidig og så den selv da den begynte å virke.
I følge ulike medieenheter er den siste utviklingen et lite skritt i den flere tiår lange streben etter å en dag bruke dyreorganer til livreddende transplantasjoner i mennesker.
Les også
Kreativ mann finner opp gryte som kan lage 2 måltider samtidig; sosiale medier reagerer
NBC Nyheter rapporterte at kirurgene festet grisenyren til et par store blodårer utenfor kroppen til en avdød mottaker slik at de kunne observere den i to dager.
Til deres ''overraskelse'' gjorde nyren det den skulle gjøre, som er å filtrere avfall og produsere urin.
For å toppe det utløste ikke transplantasjonen noen avslag.
'Den hadde helt normal funksjon. Den hadde ikke denne umiddelbare avvisningen som vi har bekymret oss for,' sa Dr. Robert Montgomery, som ledet det kirurgiske teamet ved NYU Langone Health.
Verden feirer
Suksessen med transplantasjonen ble feiret bredt av mange mennesker, spesielt vitenskapsentusiaster og leger.
YEN.com.gh forstår at griser har vært det siste forskningsfokuset for å møte organmangelen.
Det skal imidlertid bemerkes at det har vært en del utfordringer i prosedyrene.
I et nylig tilfelle forårsaket sukker i griseceller, fremmed for menneskekroppen, umiddelbar organavstøtning.
Les også
Hvorfor ble graham-kjeks oppfunnet: Den merkelige historien bak snacken
Nyren for dette eksperimentet kom fra et genredigert dyr, konstruert for å eliminere det sukkeret og unngå et angrep på immunsystemet.
Denne prosedyren, dyr-til-menneske-transplantasjoner ellers kjent som xenotransplantasjon går tilbake til 1600-tallet hvor det var forsøk på å bruke dyreblod til transfusjoner.
På 1900-tallet forsøkte kirurger å transplantere organer fra bavianer til mennesker.
Uten varig suksess og mye offentlig oppstyr, vendte forskerne seg fra primater til griser og trikset med genene sine for å bygge bro over artsgapet.
I følge forskere griser har fordeler fremfor aper og aper.
De er produsert for mat, så bruk av dem for organer gir færre etiske bekymringer.
Griser har store kull, korte drektighetsperioder og organer som kan sammenlignes med mennesker.